Oldefar Peder. Foto: Gunn-Marit Uverud
Arven etter oldefar
Tekst: Gunn-Marit Uverud
Sommeren 2021 er på hell. Det blei den sommeren jeg tok det store steget. Og..kanskje.. kanskje ikke..vil det vise seg og bli et viktig steg. Ikke bare for meg, men også for slekta, og andre familier som har undertrykket familiehemmeligheter over generasjoner ?
Utrusta med lydopptaker og en slags udefinerbar indre streng av tro ,tvil og uro- tok jeg altså sjansen. Sammen med flotte, positive og imøtekommende slektninger har vi prøvd å sette ord på det vanskelige, men også det gode. Vi har snakka om "arvesynden" som ser ut til å ha fulgt i oldefar Peders "fotefar" : selvmordet og psykisk sårbarhet.
I generasjon etter generasjon har mange av oss etterkommere etter oldefar blitt "ramma". Mamma og et søskenbarn av henne så ingen annen utvei enn selvmordet, mens flere av oss andre tidvis sliter med "en ekstra dose sårbarhet".
Så..motivasjonen med å dele noe av denne prosessen er som nevnt flerdelt, der håpet er at dette kan være med på ufarliggjøre det vanskelige i vår egen familiegrein - og sjølsagt i andre familier med økt frekvens av psykisk sårbarhet.
Sommeren 2021 er på hell - og håpet lever!