Tekst: Gunn-Marit Uverud

- Tenk om vi hadde kunnet jobbe på denne måten for 20 år siden.

- Da trur jeg at vi kunne ha spart både systemene, folka rundt og vårs sjøl for mye...

Venninna mi og jeg sitter med hver vår kaffekopp. Kafèen i hjembyen har letta på pandemirestriksjonenen, og vi kan møtes  til en "likepersonsamtale" - igjen.  

Vi har begge runda 50. Vi har lagt bak oss et ukjent antall timer med terapi, både i det offentlige og det private helsevernet. Og vi har begge stort utbytte av å dele erfaringer vi har i forhold til vekst og utfordringer i terapirommet og det å være menneske.  

Denne gangen snakker vi om at det er når vi starta å jobbe systematisk med barndomstraumene våre at vi opplever å ha fått mer "langtidsvirkende" verktøy å jobbe med. Vi snakker om at dette har gitt oss en forståelsesramme som gjør det lettere for oss å jobbe videre med å bli bedre utgaver av oss sjøl.

Vi snakker også om at det har skjedd mye rundt fortsåelsen av langtidsvirkningene av traumer de siste årene. Og ikke minst at det i etter "22.juli"  har skjedd endringer på fagfeltet som begynner å komme andre tilgode. 

- Samtidig ser jeg jo at traumer er i ferd med å bli en slags "motediagnose" som vi kanskje har sett tendenser til i forhold til ADHD og bipolar lidelse?  Tenker at det er viktig å få fram at gode utredning - og kartleggingsløp er viktige og nødvendige.

-Men..altså... For min del har det gått over 30 år siden mitt første møte med psykisk helsevern. Og det er kanskje i overkant lenge ? 

Venninna mi puster tungt før hun fortsetter;

- Jeg vil gjerne fortelle om måten vi jobber på i et annet blogginnlegg.

- Jeg gjør dette for at jeg håper dette kan bidra til å sette fokus på hvor viktig det er med rett behandling til rett tid. Og ikke minst gjør jeg dette fordi jeg  håper at mine erfaringer kanskje kan være hjelp for både fagfolk og mennesker som sliter.

- For min del har jeg hatt mange terapeuter i årenes løp som ikke har  skjønt at jeg tidvis har dissosiert. Resultatet er at jeg har blitt dårligere og brukt medisiner jeg kanskje ikke hadde trengt ? 

- Min erfaring er at fagfolk som arbeider i små miljøer ikke har samme kunnskapen om dette som de som tilhører et større fagmiljø.

-Når jeg nå jobber og utvikler  disse "under og -overutvikla sidene" av meg sjøl sammen med terapeuter som har utdanning i dette - skjer utviklingen og forståelsen fort, opplever jeg.  Og det er nytt.

Vi rydder bort kaffekoppene. Gir hverandre gode blikk i stedet for klemmen vi gav hverandre før pandemien. Og vi akker hverandre for samtalen.

- 

Psykolog Johanne Rogndal skriver, på en lettfattelig måte, hva traumer kan føre til her.