Tekst og foto: Jorun J.Tandberg

Påsken 2020 - hjemmepåske for alle.

Frykten for koronaviruset har lagt seg litt, og vi må prøve å finne lyspunkter og aktiviteter som fyller opp energinivået og gjør samværet i heimen av så god kvalitet som mulig uten å være smittefarlige.

Påskens budskap er likt i år som alle år. Jesus ga sitt liv på korset til liv for oss alle. Han utholdt lidelsen for oss, og sto opp fra graven påskemorgen. Kanskje må vi se litt på hans liv for å finne inspirasjon eller et forbilde for det smertefulle det nå kan være nødvendig å kjenne på.

Gunn-Marits innlegg ved Astrid Nøkleby Heiberg sin død og deres møtepunkt ved boken om etterlatte ved selvmord var stimulerende for meg. Dynamikken om hvordan vi møter hverandre hvis livet er tungt, ble tydeliggjort. Møter vi hverandre med aksept, «jeg ser at du har det vondt, og anerkjenner det» står i motsetning til en «skjerp deg mentalitet» og et sterkhetsideal som vi også møter.

Satt i ekstreme situasjoner der frykten får råde, som for eksempel en viruspandemi i ekspansjon som vi står oppe i nå, legaliserer bruken av det siste. Vi må handle raskt og kollektivt for artens overlevelse.

Dersom et menneske har det tungt, blir møtt og holdt i det og får aksept for sin lidelse, vil denne aksepten og medmenneskeligheten kunne hjelpe individet å bringe lys til sin lidelse. Det er gjerne en "frykttråd" som knyter igjen sekken med forsteinede erfaringer den lidende bærer på.

Frykt kan gjerne løses opp med tillit. Tillit er ikke noe man gir en gang, det må øves på og fornyes, fra øyeblikk til øyeblikk. Blir frykten for sterk, vil mistilliten vinne. Hvis man sammen kan romme frykten, vil sirkulære prosesser settes igang. Når jeg blir trygg, kan du bli trygg. Når du blir trygg, kan jeg bli enda tryggere. Kanskje kan det bli trygt å se på det som er forsteinet, og ta en stein eller to ut av sekken, slik at man kan puste ut og bære lettere. Kanskje vil man da kunne orke å være i livet. Potensialet for godhet i mennesket er nærmest ubegrenset. Mye av dette ligger begravet i frykt.

Tør vi å åpne opp for dette potensialet, og følge hverandre gjennom mørket ved hjelp av de positive ringvirkninger dette vil gi? Veldig mye av dette må skje i stillheten, i møte med seg selv. I krisen vi befinner oss i nå, møter vi alle oss selv.

Tør du å gå inn i stillheten og lete etter gullet? Det finnes der hos alle.

God påske!

En verden

Solskinn

måneskinn på ferden

fredlige fotspor

hjelper deg frem til det uavlatelige mål

Bare gå

du vet hvor

og når

du skal stoppe og raste

følg kroppen og været

du kommer fram dit du skal.

gleden er stor når du kommer hjem.

Lykken er å være underveis.

Finn Gleden i å finne frem.

Jorun Johannesen Tandberg fra boka Solen smiler, månen ler , 2019