Broren min
Tekst: Gunn-Marit Uverud
Dette er broren min. Han heter Per-Arne , og han gleder seg til bursdagen sin. At han ikke kan feire den med familien i år gir han utfordringer. Det samme gjelder forståelsen om at jobben og fritidsaktivitene er stengt - inntil videre. Pandemien tvinger fram endring hos oss alle.
Som verge lar jeg meg imponere av måten personalet i boligen og arbeidsgiver i samarbeide "har snudd seg på hær`n". Å endre mønstre er utfordring for de fleste av oss. Samarbeid likeså. Med tålmodighet og kreativitet har de klart å få tilbake fram aksept OG smilet hos lillebror.
Smilet..til broder, ja... Det har vært en veiviser for meg. Han viste meg hva mindfulness var - lenge før jeg hadde hørt utrykket... Hans tydelighet i forhold til hva han vil og IKKE vil... har hjulpet meg tilbake fra egne bekymringstanker - gang på gang.
Mange og takke
Mens vi dynges ned av koronavirusoplysninger og usikkerhet om dagen...prøver jeg å skyve bort tankene om hvordan det er å ha funksjonsnedsettelser og psykiske utfordringer i land som ikke er så godt rusta som oss...
Jeg ser for meg tida før HVPU-reformen blei en realitet. Ser for meg dem som har kjempa kamper på vegne av peroner med utfordringer. Ser for meg mamma og pappa som satt og tegna leilighet til Per-Arne hjemme på gården på slutten av 70-tallet...På kampene de kjempa for sin yngste sønn.
Tror at mamma hadde vært med meg på å takke personalet i Tømmeråsgården og ved Lågen Arbeidstjenester hadde hun fått leve. Pappa hadde nok også gitt dem et smil og en takk fra pleiehjemmet han er i koronakarentene på - hvis han hadde kunnet. Vi er heldige, tross alt. Og vi takker!